Foto: Mye i Media

SKULLE ALDRI SE MEG TILBAKE

“Jeg kjeder meg så sykt i denne helsikes bygda. Jeg vil noe mer! Kommer meg ikke noen steder! Det er i storbyen det skjer.”

Som 15-åring var ikke heimbygda mi, Grønfjelldal i Rana, noe for meg. Heller ikke nærmeste by, Mo i Rana. Ikke Norge en gang. Det var bare så vidt verden var stor nok for meg da jeg skulle ut og starte karriere.

Men først måtte jeg komme meg ut av hjemmets klamme arne. Da jeg endelig skulle begynne på videregående og fikk flytte på hybel, ga jeg beskjed til foreldre med dårlig skjulte smil og gråtende småsøsken om at nå kom jeg ikke hjem før til jul – tidligst.

Jeg studerte statsvitenskap, nordisk språk og litteratur, og journalistikk. Dette studiet ledet meg til Adresseavisen. Bodde midt i Trondheim, koste meg. Men jeg reiste hjem så snart jeg hadde anledning. Likevel, det var i byen denne odelsjenta hørte til. Uten tvil.

VENDEPUNKTET

En varm sommerdag sendte nyhetsredaktøren meg og en fotograf til landlige Frosta. Ikke ante jeg at akkurat denne reportasjeturen skulle forandre framtida mi. For da vi trava rundt åker og eng kjente jeg at dette var noe jeg hadde savna. Ganske umiddelbart der og da skjønte jeg at dette var spikeren i kista for min urbane framtid. Jeg forsto at det var hjemme jeg hørte hjemme.

Jeg har aldri angra på at vi valgte å slå oss ned i ei bygd på indre strøk av Helgeland, på nabogården til der jeg vokste opp. Her så jeg – og ser – verdens største muligheter. Blant annet er småbruket vårt i Kroglia blitt til Kroglia kulturgård, der fjøs og låve er gjort om til møtested for regionalt næringsliv og konsertscene med artister av nasjonalt kaliber.

GI OPPMERKSOMHET TIL MANGFOLDET

Jeg kan ikke tenke meg livet uten folka og opplevelsene bygda og gründerskapet har gitt meg. Det bygdelivet representerer for meg, er at her kan jeg være meg selv, her kan jeg utfolde meg og gjøre en forskjell. Vi har så mange flotte lokalsamfunn på Helgeland! Byer og levende bygder så langt du kan se. Tenk så mye spennende som finnes her, som med inspirasjon og motivasjon kan utvikle seg til attraksjon. Tenk!

Jeg ønsker med min lille historie å gi oppmerksomhet til dette mangfoldet i regionen vår. Dyrking av de gode, trygge oppvekstmiljøene og lokalsamfunnene, som gir stolte helgelendinger, og som bidrar til yngling og næringsutvikling. Gi rom til blikkene som ser mulighetene – det vi har, der vi er!

(Men hva hadde 15-årige Eldbjørg sagt hvis hun hadde sett inn i framtida? Fantastisk. NOT, som det het på 90-tallet. Men så hadde hun tenkt: Assa, litt KUlt e det jo. Men det hadde hun aldri innrømt).

Scroll to Top